Dette er et innlegg litt mer om meg selv.
I september fikk jeg en sjokkbeskjed at jeg hadde fått brystkreft.
Det kom som et sjokk.
Jeg fikk det påvist under innkalling til mammografi.
Vist jeg ikke hadde gått til denne hadde jeg aldri vist det.
Det var forferdelig og forferdelig å vente på alle resultater fra pet, mr og ct.
Nå går jeg på cellegift og har tre av 12 ganger igjen.
Det er hardt selv om ikke alle ser hvor hardt det er.
Plutselig kommer kvalmen og jeg føler jeg må spy.
Alt håret er borte. Jeg har fått meg parykk.
Jeg er mye sliten, glemmer mye og er forvirret. Jeg er også mye svimmel.
Da jeg ventet på restaurantene fikk jeg dødsangst. Jeg var redd for at jeg kun hadde et år igjen og leve og jeg hadde ikke lyst til å forlate de jeg er så glad i rundt meg.
Livet nå i behandling føles som jeg har livet på vent for det er mye jeg ikke kan gjøre som jeg hadde hatt lyst til. 
